Ka ska æ med penga, når æ har armkroken din?

Ka ska æ med sprit, når æ kan ta mæ ei øl?

Ka ska æ med gull, når æ har Kråkesølv?

nydelige ord.
jeg er i narvik nå.
jeg er trøtt.
nye tanker endelig født
det er sprøtt!

eller mest søtt..
jaja, er jeg våken lengre nå
burde je spise litt, i hvert fall.

så
vi snakkes.
skrivees.. sees..

natti natt

_{en måned igjen å være teenage dirtbag
jeg er tilbake, ikke helt.  men ikke for fullt..
snart. for fullt!}

menneskene rundt meg, og menneskene i mitt hjerte
musikken rundt meg, og vibrasjonene i hele kroppen
omverden, og dens uendelige mangfold av farver
kameraet, og alle motivene i mitt nysgjerrige blikk
nærhet..lyst.. kjærlighet.. kos, og varme fra topp til tå
dette å kunne kjenne følelsen av å være lykkelig, er hva jeg lever for nå.

Ka ska æ med regn, når sola e så fin?

There must be some kind of way out of here
Said the joker to the thief
Theres too much confusion
I cant get no relief
Businessman they drink my wine
Plow men dig my earth
None will level on the line
Nobody of it is worth
Hey hey
No reason to get excited
The thief he kindly spoke
There are many here among us
Who feel that life is but a joke but uh
But you and I weve been through that
And this is not our fate
So let us not talk falsely now
The hours getting late
Hey
All along the watchtower
Princes kept the view
While all the women came and went
Bare-foot servants to, but huh
Outside in the cold distance
A wild cat did growl
Two riders were approachin
And the wind began to howl
Hey
Oh
All along the watchtower
Hear you sing around the watch
Gotta beware gotta beware I will
Yeah
Ooh baby
All along the watchtower

Jeg føler meg veldig storsinnet når jeg nå skal lage en fashion-relatert sak.
Siden det interesserer meg midt i anus, egentlig.

Jeg ser overalt på min surfing via world wide web, at det moteblogging som gjelder! Flest klikk, mest feedback og flest følgere. Heeey, jeg kan vel også moteblogge. Ingen sak. Jeg har smak! Yes. U-huh!

Personlig har jeg ikke kjørt noen gjennomført stil før. Det er liksom ikke helt min greie.
Jeg liker å slenge på meg digge klær, og er ikke redd for å sjokkere eller være utfordrende.
Synes også det å mikse stiler er gøy. Det  finne sin egen “greie” tror jeg er den abolutte tingen.

Det som bevist inspirerer meg er musikk, og folk jeg beundrer selvsagt. Men aller mest er det streetfashion. Gatemote. Kall det hva du vil. Den moten som befinner seg overalt i det langstrakte land, stille sjenert, uberørt med likevel synlig – på gata mote!

Her ser du kvinner på gata, kun kledd for hverdags – men klar for fest. Elsker denne blå stilen.
Blå er min favorittfarge. Det jeg liker best er hvordan de kombinerer strømper, høyhelte sko og en litt tykkere jakke, med flere lag under. Det er også stilige mønster, og myke overganger på fargesirkelen. Løst hår og avslappet stil. Jeg DIGGER det! Et belte eller en veske som matcher, for å spice det hele opp litt. Dette kaller jeg perfekt!

Noen plagg jeg selv kunne tenke meg:

Skjorte som så smått grenser til harry, med herlige farger. Søte jeans som ikke er for lang i bena. Stilig topp, med sexy rygg. Blingklokke, som lyser gengster.. :p Og ikke minst perfeke sko, til enhver anledning. I tillegg er jeg kjempeglad i fancy tightser, det er så undervurdert og stilig. Elsker det!

Vel dette var mitt første, og siste forsøk, på moteblogging! Er stolt av meg selv. Så nå håper jeg også du deler min entusiasme, og gir meg litt feedback.

Kjøpte meg Harmesbukse i helga, til stor sorg for noen :p Ikke alle er like begeistret som meg for denne herlige oppfinnelsen. Den er deilig og jeg anbefaler dem. Ser kanskje litt rar ut, men hei! Gjør ikke mote det da?

Plastisk kirurgi.

Liker vi det som nå er bare et spøkelse igjen av den talentfulle Michael Jacksons fjes, Lolo Ferraris 2,8kg + 2,8kg bryster eller monsterkvinnen Jocelyn Wildenstein (evt “frankenstein)?

Plastisk kirurgi har blitt et stadig mer folkelig inngrep, og for en klekkelig sum penger kan du i dag få rettet på nær sagt hva det måtte være. Dette var tidligere i hovedsak tiltenkt mennesker som led av uvanlige misdannelser og skjemmende lidelser. Men i dag er dette i stor grad – like akseptert som en tur til frisøren eller tannlegen(!!!)

Menn så vel som kvinner slenger seg under kniven som om det skulle være tappekranen til den ikke-eksisterende ungdomskilden. Kanskje oftest er det unge kvinner som føler seg tvunget til å velge denne løsningen. Og jeg tror mote- og mediaverdens fremstilling av nåtidens usunne skjønnhetsidealer, har stor skyld i denne enorme økningen på dettte suspekte markedet.

Større pupper, smalere midje, pornolepper, markerte kinnben og rynkefri hud. Lista er lang, og i dag er det kun fantasien som setter grenser. Men stiller jeg meg personlig på bakbena?

Nei, plastisk kirurgi er også en lettvint måte å bli kvitt overdreven fedme, gjennomgå brystreduksjon eller fjerne en kul på nesen. Har da sett flere solskinnshistorier hvor mennesker har fått et nytt og bedre liv etter disse plastiske operasjonene. I programmet ”Extreme Makeover” på TV-Norge har vi utallige tilfeller av personer som endelig blir lykkelige som ny. Mange føler at de for første gang i livet kan gåut blant mennesker uten å skjemmes over sitt eget  utseende, og at de blir mer selvsikre. Fare for bivirkninger, skjemmende arr, og andre ytre misdannelser kan forekomme. I tillegg er det en stor påkjenning for kroppen, og mulighetene for alvorlige og livstruende sykdommer øker.

…

Dette er jo ikke mye pent! Det råder det vel ingen tvil om.
Men her har vi jo skrekkeksempler.. så..

Ja, for eller imot da?
Jeg blir ikke enig med meg selv her.

Hva mener du? Plastisk fantastisk , eller blir det bare en “plastlast”?

Karoline Nordmo Myhre.
Mitt alt! Min sjelevenn, bestevenn og mitt idol.
Hun er som en søster for meg.

Akkurat nå tar hun et skoleår i USA, der hun går på High School.
Det er jo veldig trist for meg, men jeg er jo glad på hennes vegne, hun har jo “the time of her life!”
Nå er det ca 15 uker igjen til hun kommer hjem, og 30 uker siden jeg så henne sist.
Dette er det lengste vi har vært borte fra hverandre siden vi ble bestevenninder i tiårsalderen!
Jeg savner henne noe helt ubeskrivelig mye, og hverdagen her oppi i nord kan ikke sammenlignes med hverdangen, slik jeg kjenner den fra før. Ingenting er like spennende og morsomt som før. Hun er den jeg gjør alt med. Det å oppleve ting uten Karoline, gjør det ufullstendig. Jeg vil dele alt  med henne, så jeg kan nesten ikke vente på å få min engel tilbake til meg.

Karoline er utadvendt, hysterisk morsom (ofte kalt klovenen) og snill.
Snill som dagen er lang, det finnes ikke noe vondt i henne. Over hodet!
Hun ler og smiler bestandig. Og hun er smart. Hun vet mye usaklig!
Usaklighetenes dronning. Om hun vil det eller ei.
Karoline har et hjerte av gull, og av og til kan det nok bli et problem for henne.
Grunnet hennes iger etter å tilfredstille alle på en gang.
Mange mennesker forventer særdeles mye av henne, og hun tror hun kan være der for alle og enhver bestandig..
Og da tror jeg ofte at det ender med at hun ikke får gjort og vært sammen med dem og det hun virkelig ønsker. Men også hun vil bli flinkere å si nei, med årene. Det er jeg sikker på.

Tror ingen kan si et vondt ord om henne, i alle fall kan ikke jeg klare del.
Jenta er og vil alltid være min bedre halvdel.
Vi er som tube og lim.
Som pepper og salt.
Biff og løk.
Bord og stol.
Saks og papir.
Nål og trå.

She’s the milk on my cheeeeeriooos
Noe jeg skrev til henne for noen år siden:

Til min kjære Karoline.

En som du kan fortelle alt og stole på. En som du blir forstått av og selv klarer å forstå. En som du kan dele både gleder og sorger med. En som prater godt om deg og dine, selv om du ikke er tilstede. En som kommer til deg, når alle andre drar. En som er hos deg, selv om de helst ville ha vært et helt annet sted.. En som kan sangen i ditt hjerte, og synger videre når du selv har glemt ordene. En du vet vil deg bare godt, selv om hun sårer deg i blant. To som vet alt om hverandre, men liker hverandre uansett. En som bærer deg siste biten, hvis veien blir for lang å gå. En venn som deg, kunne jeg nesten bare drømt å få.

Når det gjør vondt å se seg tilbake, og du er redd for å se fremover.. da er det godt og kunne se til siden og vite at din bestevenn er der. Karoline.. I’ll stand by you! Forever.

Skjønner du nå hvorfor det tar tid og nesten er umulig å sette ord på hva du er for meg? Nå har du det i hvert fall, en liten brøkdel, svart på hvitt.

Alt hva vi har opplevd, alt hva vi skal oppleve. Jeg elsker deg, kunne virkelig dødd for deg!
Du er min lille solstråle, jeg skal fortsette å filosofere med deg og lære deg litt basic geografi i ny og ned.

KOM HJEM TIL MEG, MAKE ME COMPLETE.

Da banker endelig ei etterlengtet helg på døra hos meg også.
I natt bestemte jeg på impuls for å bestille billett til Big Bang-konsert i Bodø i kveld. AMEN!
Det blir rått. Drar til Bodø i dag kl: 16oo!  Det blir sensasjonelt. Har enda ikke sett dem live!
Et av mine top 10 favorittband. Elsker dem. Musikken deres bringer mye følelser og minner tilbake.

Gleder meg som et barn.
God helg alle! Og takk for at dere leser min lille blogg

En aldri så liten episode i barnehagen i dag fikk meg til å tenke.
Sandkassen er et samlingssted for barna i barnehagen vår, og der oppstod idag det som skulle vise seg å bli dagens tankevekker. Ja, en real aha-opplevelse.

To gutter i 3-års alderen sitter å leker med bøtter og spader.  Jeg aner fred og ingen fare der jeg står å beundrer “mine” søte små. Det hele blir brutt av en tredje gutt som vil leke med dem, og tar en av spadene til gutt nummer èn. Gutten som nå bare har èn spade igjen blir så sinna at han bruker sin spade til å hamre løs på den andre guttungen. Det blir storkela, og alle de tre “uskyldige” små guttungene overfaller hverandre. Hades.

Sandkassa er forvandlet til ei krigssone, en slagmark. Hvor ondt kriger mot godt, og kun den sterkeste overlever.
I min forferdelse bryter jeg inn og skiller de små. Alle gråter nå.

Tankevekkeren for min del ligger rundt dette sinnet, uenigheten, volden – blant så unge mennesker!
Barna: som vi så kjært liker å tilnærme som naive, uvitende og fulle av ubetinget kjærlighet.
Er det ikke urovekkende at selv disse uskyldige små, skal løse problemer med krig?
Det synes jeg.

Det ligger trolig alt for nært menneskets natur, til at det noen gang vil kunne endre seg.
Krig er en naturlig tilstand.

Syndfloden er over oss, men vi har ingen ark – bare en paraply!

Eller ikke..

pingvin-gjør-seg-lur-fjeset

pingvin-gjør-seg-til-fjeset

pingvin-gjør-seg-skeptisk-fjeset

pingvin-gjør-seg-overrasket-fjeset

pingvin-gjør-seg-oppgitt-med-en-sigg-fjeset

Nå, kjenner du meg hakket bedre enn for 1 minutt siden!

Som livet, kompleksiteten inneholder både kjærleik og bitterhet.

Fernet Branca er et bittert brennevin som inneholder i alt 27 urter. Oppskriften er en hemmelighet og ble oppfunnet av Maria Scala i 1845 i Milano som en medisin.
Hun tok senere navnet Branca gjennom giftemål og som også ga navnet til brennevinet. (kilde:wikipedia)

Den er kjempefint etter et måltid, eller som Adolf Hitler gjorde – et glass, før hver tale. Noen syntes den smaker som en avart av tannpasta og hostesaft, men smaken er som baken. Delt. Den er er oppfriskende, synes jeg.

Selv hadde jeg mitt første edru møte med denne drikken/shotten, da jeg var utrolig fyllesyk i Oslo sammen med en kompis Roger. Vi satt på “Friday’s” og skulle spise. Men jeg var redd for ikke å kunne svelge maten, uten at den skulle møte Robert i retur. Så, jeg spurte kelneren om hun hadde noe vidundermedisin: JA, og her ved mitt første møte med Fernet var det  smaken av munnskyllevann blandet med en dose vademecum som møtte meg.
Med andre ord: SYKT oppfriskende, merksnodig, sterkt og svært vanedannende. Jeg fikk med en gang lyst på enda en, til tross for at det slett ikke smakte godt.

Fernet Branca har flere kallenavn, inkludert Frk. Fjørn, Ms. Feather og Frau Federn.
Det er helt sort, og dufter like friskt som det smaker.
Det kan drikkes rent, eller med coca cola eller kaffe.

Skål!

litt trøtt her. men du skjønner
- ekkelfjeset mitt er ikke å ta feil av!

Hvilke små hverdagslige ting plager meg?

Gammel oppvask, og mugg. Need I say more? Tåfislukt. Hehe, den eimen er verre en fislukt. Det lukter bare død og fordervelse. Bacalao. Denne såkalte fiskeretten, i tomatsaus, den lukten får det til å vrenge seg i magen min. Jeg hater smutset som sakte men sikkert samler seg i en form for våt ball, nederst i  avløpet i vasken. Helvetes folk som ikke kan holde munnen lukket når de gaffler i seg mat.. slafsing, smatting og høylytt fingerslikking. Når jeg røyker rulletobakk (en sjeldent gang) hender det at små tobakksflak kommer inn i munnen min. Eeeeeeek. Ekkelt. Fy faen, noe så jævla ekkelt.  Hårene mine reiser seg bare av tanken.
Kviser, mine.. dine, alle sine kviser. Spesielt disse kvisene som er røde, litt gul-hvite i midten, og er helt poppeklare. Æsj. Er det ikke deilig å oppdage andres ører fulle av denne gul-grønne, klisssete og småharde massen, kjent som ørevoks? Mat og drikke som er utgådd på dato, satan så kvamlt. En gang drakk Karoline (bestevenninden min) fire måneder gammel utgådd juice. Appelsinen som lignet mer på ei utfødt morkake, enn en frisk frukt. Fisj!

Orker  ikke komme på  mer nå.
Fytti, alt dette er så.. Ekkelt.